wordify
bokmålsordboka
hovmester
SUBSTANTIV
Av lavtysk hof ‘hoff, herregård’
Person som har overoppsynet med serveringen på restaurant eller hotell
Person som leder herskapelig hus eller hoffhusholdning; hushovmester
Om eldre forhold: person som tar seg av en ung, fornem manns oppdragelse og utdanning
hovmesterere
VERB
Opptre overlegent belærende overfor noen; ta i skole
Han hadde en tendens til å hovmesterere
nynorskordboka
hovmeister
SUBSTANTIV
Av lågtysk hof ‘hoff, herregard’
Person som har overoppsynet med serveringa på restaurant eller hotell
Person som styrer eit herskapshus eller hoffhushald; hushovmeister
Om eldre forhold: person som hadde tilsynet med opplæringa av ein fornem, ung mann