bokmålsordboka
hovere
VERB
Av lavtysk hoveren, av hof ‘hoff’
Hovere over andres uvitenhet
hoverende
ADJEKTIV
Som hovere skadefro
For en hoverende, selvgod idiot!
Hun så på meg med et hoverende smil
Brukt som adverb
Hun lo hoverende
nynorskordboka
hovere
VERB
Av l.ty. hoveren, av hof ‘hoff’
Glede seg i ovmot eller skadefryd; godte seg
Hovere over andre si fåkunne