bokmålsordboka
hovedforhandling
SUBSTANTIV
I jus: del av saksbehandlingen i en rettssak som finner sted for den dømmende rett etter at saksforberedelsen er avsluttet
nynorskordboka
hovudforhandling
SUBSTANTIV
I jus: rettsmøte i den dømande retten etter at saksførebuinga er ferdig; hovudførehaving