wordify
bokmålsordboka
hombot
SUBSTANTIV
Av norrønt hǫm ‘baklår’
knehase, knesbot
homøopat, homeopat
SUBSTANTIV
Person som driver homøopati
homøopati, homeopati
SUBSTANTIV
Av gresk homoios ‘lik’ og -pati
Legemetode som går ut på at en sykdom skal behandles med legemidler som framkaller symptomer som ligner sykdomssymptomene (og som gis sterkt fortynnet i små doser)
homiletikk
SUBSTANTIV
Av homilie
Læren om den kirkelige preken (formål, innhold og form) som del av den praktiske teologi, prekenkunst
nynorskordboka
hom
SUBSTANTIV
Av norrønt hvammr; same opphav som kvam
søkk; liten dal
homalsbot
SUBSTANTIV
hombot
hombot
SUBSTANTIV
Av norrønt hǫm ‘baklår’ og bót ‘bøyg’
Bakside av kneet, knesbot
homilie
SUBSTANTIV
Gresk homilia ‘samvære, samtale’
preike