wordify
bokmålsordboka
holdning
SUBSTANTIV
Av holde
Måte som en holder, fører kroppen på
Rank holdning
Ha god, dårlig holdning
Måte å stille seg på, opptre på i en viss sak
Ha en positiv, negativ, avventende holdning til noe
Være uenig i regjeringens holdning i en sak
Kartlegge sosiale og politiske holdninger
Fast, bestemt opptreden
Vise, mangle holdning
holdningsendring
SUBSTANTIV
holdningsfeil
SUBSTANTIV
holdningsløs, holdningslaus
ADJEKTIV
Som er uten holdning svak og vinglete
nynorskordboka
haldning
SUBSTANTIV
Av halde
Kroppsstilling, kroppsburd
Ha god haldning
innstilling, syn
Haldninga hans til ulike saker
Han hadde rette haldninga under krigen
haldningskampanje
SUBSTANTIV
Kampanje for å overtyde eller overtale folk til å gå inn for eit visst syn