wordify
bokmålsordboka
hoft, hofte
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Område rundt hvert hofteledd
Skyte fra hofta
Være smal, bred over hoftene
hoftebein, hofteben
SUBSTANTIV
Den øverste brede delen av bekkenet
hoftefest
SUBSTANTIV
I gymnastikk: (stå)stilling med hendene om hoftene og albuene ut til siden
nynorskordboka
hoft, hofte
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Område kring kvart hofteledd; mjødm
Vere brei, smal over hoftene
hoftebein
SUBSTANTIV
øvste, breie delen av bekkenet
hoftefeste
SUBSTANTIV
I gymnastikk: (stå)stilling med hendene mot hoftene og olbogane ut til sida
hoftehaldar
SUBSTANTIV
Kvinneplagg til å ha rundt hoftene med stroppar til å halde strømpene oppe