hisse | Wordify

bokmålsordboka

hisse

VERB

Av lavtysk hitzen, hissen ‘drive fram’, av tysk hitzen ‘opphete’

Drive, egge til å jage eller angripe

Hisse hunden på noen

Egge til kamp eller angrep

Hisse massene til kamp

Hisse opp

Få til å bli opphisset eller oppøst

Hun ønsket ikke å hisse opp folkemengden

Hisse seg opp

Bli sint eller opphisset

Han lot seg hisse opp av sleivete kommentarer

Vekke lidenskap; øse opp

Brukt som adjektiv

Hissende rytmer

hisset

ADVERB

Trolig sammensetning av norrønt norrønt hizi ‘der’ og at

I det hinsidige

Her og hisset

hisse opp

Få til å bli opphisset eller oppøst

Hun ønsket ikke å hisse opp folkemengden

Se: hisse

hisse seg opp

Bli sint eller opphisset

Han lot seg hisse opp av sleivete kommentarer

Se: hisse

nynorskordboka

hisse

VERB

Av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’, av tysk hitzen ‘hete opp’

Drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak

Hisse hunden på nokon

Eggje til kamp eller åtak

Hisse nokon til kamp

Vekkje lidenskap; øse opp

Brukt som adjektiv

Hissande rytmar

Hisse opp

Få til å bli opphissa eller oppøst

Ho klarte å hisse opp sjefen