wordify
bokmålsordboka
hind
SUBSTANTIV
Norrønt hind
hjortekolle
Sky som en hind
Løpe som en hind
hinder
SUBSTANTIV
Norrønt hindr
Det å hindre
Være til hinder for
Det er ingenting til hinder for at du kan reise
Noe som hindrer
Ikke noe hinder er uoverstigelig for henne
I hesteveddeløp, friidrett: oppbygd hindring
Passere det siste hinderet i fin stil
3000 m hinder
hinderbane
SUBSTANTIV
Veddeløpsbane med hinder
hinderløp
SUBSTANTIV
Løp der deltakerne må passere hinder
nynorskordboka
hind
SUBSTANTIV
Norrønt hind
hjortekolle
Springe som ei hind
hinder
SUBSTANTIV
Norrønt hindr
Det å hindre eller bli hindra
Vere til hinder for nokon
Noko som hindrar
Eit uoverstigeleg hinder
I hestesport, friidrett og liknande: kunstig oppbygd hindring
Hesten reiv siste hinderet
3000 m hinder
hinderbane
SUBSTANTIV
Veddeløpsbane med hinder
hinderløp, hinderlaup
SUBSTANTIV
Løp der deltakarane må passere hinder