wordify
bokmålsordboka
hin
DETERMATIV
Norr. hinn
Den andre av to; i flertall: de andre av flere
Først røk den ene støttebjelken, så hin
I hine første år etter århundreskiftet
Dette og hint
Både det ene og det andre
De snakker om dette og hint
Dette eller hint
Enten dette eller noe annet
Får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
Denne og hin
Både denne og den andre
Han gav råd til denne og hin
Denne eller hin
Enten denne eller den andre
Bevege seg i denne eller hin retning
Som er fjernt i tid
50 år er gått siden hin høstdag
hind
SUBSTANTIV
Norrønt hind
hjortekolle
Sky som en hind
Løpe som en hind
hinder
SUBSTANTIV
Norrønt hindr
Det å hindre
Være til hinder for
Det er ingenting til hinder for at du kan reise
Noe som hindrer
Ikke noe hinder er uoverstigelig for henne
I hesteveddeløp, friidrett: oppbygd hindring
Passere det siste hinderet i fin stil
3000 m hinder
hinderbane
SUBSTANTIV
Veddeløpsbane med hinder
nynorskordboka
hin
DETERMATIV
Norrønt hinn
Den andre (av to); i fleirtal: dei andre (av fleire)
Hin foten
På hi sida
Dei hine folka
Denne eller hin
Denne eller ein annan
Dette kan bli utnytta av denne eller hin
Denne og hin
Både denne og den andre
Ho let oss få høyra kva denne og hin har sagt om saka
Dette og hitt
Både det eine og det andre
Sladderen gjekk om dette og hitt
Dette eller hitt
Anten dette eller noko anna
Vi skal ikkje gå i detalj om dette eller hitt
Eitt og hitt
Mangt eit
I tidsnemningar: den førre, den nærmast føregåande
Eg fekk ei melding frå han hin dagen
Tysdag i hi veka
hind
SUBSTANTIV
Norrønt hind
hjortekolle
Springe som ei hind
hinder
SUBSTANTIV
Norrønt hindr
Det å hindre eller bli hindra
Vere til hinder for nokon
Noko som hindrar
Eit uoverstigeleg hinder
I hestesport, friidrett og liknande: kunstig oppbygd hindring
Hesten reiv siste hinderet
3000 m hinder
hinderbane
SUBSTANTIV
Veddeløpsbane med hinder