wordify
bokmålsordboka
herme
SUBSTANTIV
Av herme
anekdote eller replikk som ofte blir sitert (etter en annen)
Det gikk mange hermer etter denne bygdeoriginalen
herme
SUBSTANTIV
Etter navnet til den greske guden Hermes, som slike søyler opprinnelig forestilte
Firkantet søyle som øverst ender i et hode
herme
VERB
Norrønt herma
Etterligne, ta etter; imitere
Herme etter noen
Være flink til å herme etter folk
Sitere, referere
Folk hermer ofte denne replikken etter henne
hermelin
SUBSTANTIV
Fra middelhøytysk ‘liten røyskatt’
Vinterskinn av røyskatt brukt som pelsverk
nynorskordboka
herme
SUBSTANTIV
Av herme
Stutt forteljing, utsegn eller replikk som ofte blir sitert (etter ein annan)
Det gjekk fleire hermer etter henne
herme
SUBSTANTIV
Etter namnet til den greske guden Hermes, som slike søyler opphavleg førestilte
Firkanta søyle som øvst endar i eit hovud
herme
VERB
Norrønt herma
Etterlikne, gjere etter, ta etter; imitere
Herme etter røysta og faktene til nokon
Herme etter dei fine
Sitere, referere
Dei hermde denne utsegna etter han
hermefugl
SUBSTANTIV
hermar