bokmålsordboka
hjemfall, heimfall
SUBSTANTIV
Det å hjemfalle
Utsette hjemfallet for det private vannkraftverket fra 30 til 75 år
hjemfallsrett, heimfallsrett
SUBSTANTIV
Rett for staten til vederlagsfritt å overta et anlegg som den har gitt konsesjon for når konsesjonstiden er utløpt
hjemfalle, heimfalle
VERB
Om eiendom: gå tilbake til den opprinnelige eier, særlig til stat eller kommune
Private kraftverk som hjemfaller til staten
Gruveeiendommer som er hjemfalt til staten
Brukt som adjektiv
Hjemfalte verdier
hjemfallen, heimfallen
ADJEKTIV
nynorskordboka
heimfall
SUBSTANTIV
Det å heimfalle
Heimfall skulle gå føre seg etter 80 år
Dei vil utsetje heimfallet for privateigde kraftverk
heimfallsrett
SUBSTANTIV
Rett staten har til vederlagsfritt å overta anlegg eller verksemd som han har gjeve konsesjon for når konsesjonstida er ute
heimfalle
VERB
Om eigedom: gå tilbake til opphavleg eigar, særleg til stat eller kommune
Kraftrettane heimfell til staten etter eit visst antal år
Brukt som adjektiv
Heimfalne vassfall
Heimfallen kraft
Heimfallen til
Overgjeven til
Offer for
Dømd
Vere heimfallen til straff
heimfallen til
Overgjeven til; offer for; dømd
Vere heimfallen til straff
Sjå: heimfalle