bokmålsordboka
helrim, heilrim
SUBSTANTIV
Fullstendig rim med innbyrdes samsvar både mellom vokalene og de etterfølgende konsonantene i rimstavelsene; til forskjell fra halvrim
nynorskordboka
heilrim
SUBSTANTIV
Fullstendig rim med innbyrdes samsvar både mellom vokalane og dei etterfølgjande konsonantane i rimstavingane; til skilnad frå halvrim