wordify
bokmålsordboka
havn, hamn
SUBSTANTIV
Norrønt hǫfn; av ha
beite, beitemark
Bruke jordet som havn for hestene
havn
SUBSTANTIV
Norrønt hǫfn
Sted der fartøy kan losse og laste eller søke ly for vind og sjøgang
Ligge på havna
Søke havn under uværet
Rotterdam har verdens største havn
Som etterledd i ord som:
båthavn, ferjehavn, fergehavn, gjestehavn
I overført betydning: trygt tilholdssted
Ekteskapets trygge havn
I havn
På plass, i orden
Avsluttet eller gjennomført
Saken er nå i havn
Lose regjeringens budsjett vel i havn
Få i havn en ny plan
De kom i havn med prosjektet i god tid
havnegang, hamnegang
SUBSTANTIV
Havn
havnehage, hamnehage
SUBSTANTIV
Inngjerdet hamn, havnegang
nynorskordboka
havniauge, havniauga
SUBSTANTIV
Fisk som er kjevelaus, brunsvart og opptil 1 m lang ph lever den som parasitt på andre fiskar ssom vaksen; Petromyzon marinus