wordify
bokmålsordboka
haubits
SUBSTANTIV
Etter tysk Haubitze, av tsjekkisk houfnice ‘steinslynge’
Skytevåpen med kort rør som skyter prosjektil med høy, krum kulebane som kan nå mål bak høyder og lignende
nynorskordboka
haubits
SUBSTANTIV
Etter tysk Haubitze, av tsjekkisk houfnice ‘steinslyngje’
Kanon med heller stutt røyr som skyt prosjektilet i høg, krum bane slik at det kan nå mål bak høgder og liknande