wordify
bokmålsordboka
harv
SUBSTANTIV
Norrønt harfr som tilnavn, av mellomnorsk harfr, jamfør norrønt herfi
Jordbruksredskap med tinder eller skåler, brukt til å smuldre og jevne jorda med etter pløying
harve
VERB
Kjøre over med harv
Pløye og harve åkeren
Harve over
Kjøre over med harv
Harve over et jordstykke
Skjelle ut
Hun harver over samtidskulturen
Gjøre noe fort og overflatisk
Bandet harvet over flere spillesteder på en uke
I idrett: beseire
Laget harvet over motstanderne
Ha samleie
Hun harvet over flere menn
harve
VERB
Fiske (i ferskvann) med stor krok gjemt av meitemark
harve over
Kjøre over med harv
Harve over et jordstykke
Skjelle ut
Hun harver over samtidskulturen
Gjøre noe fort og overflatisk
Bandet harvet over flere spillesteder på en uke
I idrett: beseire
Laget harvet over motstanderne
Ha samleie
Hun harvet over flere menn
nynorskordboka
harv, horv
SUBSTANTIV
Norr. harfr som tilnamn; av m.no. harfr; jf norr. herfi
Jordbruksreiskap med tindar el skåler, brukt til å smuldre og jamne jorda med etter pløying
harv, horv
SUBSTANTIV
Det å harve i veg; slurv, hastverk
harve, horve
VERB
Arbeide åker ved å køyre over han med harv
Harve åkeren
Harve over
Køyre over med harv
Det tok ein time å harve over jordet
Skjelle ut
Han harva over dei andre i debatten
I idrett: sigre over
Laget vart havra over
Gjere noko fort og overflatisk
Han harva over alt han fekk tak i av bøker
Ha samlege
Han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
harve, horve
VERB
Samanheng med harv
Arbeide snøgt og slurvete; rive arbeidet frå seg
Det er harva i hop
Fiske (i ferskvatn) med ein stor krok gøymd i meitemakk