wordify
bokmålsordboka
harpiks
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart ‘harpiks’ og fransk poix ‘bek’, av latin pix ‘bek’
Seigt stoff som utskilles fra visse trær og planter; kvae
Type syntetisk forbindelse som brukes i plastindustrien
harpiksolje
SUBSTANTIV
Olje som framstilles ved tørrdestillering av kolofonium
nynorskordboka
harpikse
VERB
Smørje med harpiks