wordify
bokmålsordboka
harpe
SUBSTANTIV
Norrønt harpa
Musikkinstrument med strenger i trekantet ramme
Spille på harpe
harpe
SUBSTANTIV
Trolig samme opprinnelse som harpe
Redskap med parallelle strenger til rensing og sortering av jord, grus og lignende
harpy
SUBSTANTIV
Av gresk harpyiai ‘den som røver bort’
Fabeldyr i gresk mytologi som var halvt kvinne og halvt fugl
Stor rovfugl i Sør- og Mellom-Amerika; Harpia harpyja
harpeklang
SUBSTANTIV
Av harpe
Klang fra harpe
nynorskordboka
harpe, harp
SUBSTANTIV
Truleg sm_o_s harpe
Reiskap med parallelle strenger til reinsing og sortering av sand, grus og liknande
Handsnøre med lodd og ein eller fleire fiskekrokar; jukse, djupsagn
Harpe eignar seg til fiske etter makrell, sei, torsk og lyr
harp
SUBSTANTIV
Etter norrønt hǫrr; vel omlaga av hamp
hamp
harpe
SUBSTANTIV
Norrønt harpa
Musikkinstrument med strenger i trekanta ramme
Spele på harpe