wordify
bokmålsordboka
harang
SUBSTANTIV
Av fransk harangue, opprinnelig gammelhøytysk hring ‘krets, forsamling, kampplass’
Lang, høytidelig og kjedelig tale eller straffepreken
Lire av seg en lang harang
nynorskordboka
harang
SUBSTANTIV
Av fransk harangue, opphavleg gammalhøgtysk hring ‘krins, forsamling, kampplass’
Lang, høgtideleg og keisam tale eller straffepreike
Lire av seg ein lang harang