wordify
bokmålsordboka
håndverk, handverk
SUBSTANTIV
Norr. handaverk ‘gjerning med hendene, håndverk’; av l.ty. hantwerk; jf verk
Produksjonsform der yrkesutøvere med faglig utdanning og praktisk erfaring framstiller noe i mindre omfang, hovedsakelig ved hjelp av håndverktøy
Yrkene i håndverk og industri
Fag eller yrke basert på håndverk
Lære et gammelt håndverk
Steinhogging er et utdøende håndverk
Overf: del av et arbeid eller en virksomhet som krever grunnleggende teknikk og ferdigheter
å skrive romaner er et krevende håndverk
Dette var et stykke godt politisk håndverk
Resultat av et håndverksmessig arbeid
Skapet er et solid stykke håndverk
Diktene hans bærer mer preg av håndverk enn av ånd
håndverker, handverker
SUBSTANTIV
Etter tysk Handwerker
Person som har et håndverk til yrke
håndverkerforening, handverkerforening
SUBSTANTIV
Lokal forening av håndverker
håndverkerlaug, handverkerlaug
SUBSTANTIV
håndverkslaug
nynorskordboka
handverk
SUBSTANTIV
Norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, handverk’, av lågtysk hantwerk; jamfør verk
Produksjonsform der yrkesutøvarar med fagleg utdanning og praktisk røynsle framstiller noko i mindre omfang, hovudsakleg ved hjelp av handverktøy
Handverk og industri er viktige næringsgreiner
Fag eller yrke bygd på handverk
Lære eit handverk
Handverk som skinnarbeid og spinning
I overført tyding: del av eit arbeid eller ei verksemd som krev grunnleggjande teknikk og dugleik
Forfattaren har gjort eit solid handverk
Regjeringa må gjere eit betre handverk for å sikre kraft til industrien
Resultat av eit handverksmessig arbeid
Denne robåten er eit solid stykke handverk
Komposisjonen var eit bra handverk, ikkje noko meir
handeverk, handverk
SUBSTANTIV
Jamfør verk
Verk i hendene
handverkar
SUBSTANTIV
Etter tysk Handwerker
Person som har eit handverk til yrke
handverksbrev
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: næringsbrev for handverkar