wordify
bokmålsordboka
halm
SUBSTANTIV
Norrønt halmr
Visne eller tørkede strå av korn, erteplanter og enggress etter at kjerner eller frø er tresket ut
Lutet halm
Halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket
halma
SUBSTANTIV
Gresk (h)alma ‘hopp, sprang’
Brettspill (kjent fra oldtiden)
halmhakk
SUBSTANTIV
hakkels
halmhatt
SUBSTANTIV
Hatt flettet av halm
nynorskordboka
halm
SUBSTANTIV
Norrønt halmr
Kollektivt: (tørka eller visna) strå av kornplanter etter at agner og korn er fråskilde ved tresking
Bygghalm
Langhalm
Sengehalm
Luta halm
Halm som er bløytt i natronlut og sidan vaska i reint vatn
halma
SUBSTANTIV
Gresk halma ‘hopp, sprang’
Brettspel med brikker for to eller fire personar (kjent frå oldtida); jamfør damspel
halmavling
SUBSTANTIV
halmblik
SUBSTANTIV
Det at halm bleiknar eller gulnar
Bleik farge på halm