bokmålsordboka
halleluja
SUBSTANTIV
Synge, rope halleluja
halleluja
INTERJEKSJON
Hebraisk hallelu imperativ ‘lovsyng, lovpris’, og jah ‘Jahve’
Særlig i Bibelen og salmer: lovet være Gud! pris Herren!
Ti gleder sig Jerusalem. Halleluja, halleluja! (Grundtvig, gammel oversettelse)
hallelujarop
SUBSTANTIV
hallelujasang
SUBSTANTIV
nynorskordboka
halleluja
SUBSTANTIV
Av halleluja
Hallelujarop
Syngje, rope (eit samstemt) halleluja
halleluja
INTERJEKSJON
Hebraisk hallelu imperativ ‘lovsyng, lovpris’ og jah ‘Jahve’
Særleg i Bibelen og salmar: lova vere Gud!, pris Herren!
Og såg sin Gud og Herre god, halleluja! halleluja!
hallelujarop
SUBSTANTIV
hallelujasong
SUBSTANTIV