wordify
bokmålsordboka
hai
SUBSTANTIV
Av nederlandsk haai, lånt fra nordisk; samme opprinnelse som hå
Fellesbetegnelse for bruskfisk med gjeller på siden av hodet og med munnen (oftest) på undersiden, omfatter flere underordener
Håbrann er en hai
Grisk, hensynsløs person
Noen haier som prøver å tjene penger
haifisk
SUBSTANTIV
Hai
haik
SUBSTANTIV
Av haike
Gratis bilskyss som en får ved å stoppe biler langs veien
Få haik
Tur i skog og mark med overnatting for speidere
haiker
SUBSTANTIV
Person som haike
Ta med haikere i bilen
nynorskordboka
hai
SUBSTANTIV
Av nederlandsk haai, lånt frå nordisk; same opphav som hå
Samnemning for bruskfisk med gjeller på sida av hovudet og med munnen (oftast) på undersida, omfattar fleire underordenar
Håkjerring er ein hai
Omsynslaus og pengegrisk person
Kyniske haiar tek heile fortenesta
haifisk
SUBSTANTIV
Hai
haik
SUBSTANTIV
Av haike
Gratis bilskyss som ein får ved å stoppe bilar langs vegen
Dei viftar med tommelen og får haik med ein lastebil
Tur i skog og mark med overnatting for speidarar
haikar
SUBSTANTIV
Person som haike
Ta med seg haikarar i bilen