wordify
bokmålsordboka
hagtorn
SUBSTANTIV
Norr. hagþorn, hag; besl med hage med bet ‘hegn, gjerde’; jf hafelle
Busk eller lite tre med hvite blomster og røde frukter av slekta Crataegus i rosefamilie; Crataegus monogyna
nynorskordboka
hagtorn
SUBSTANTIV
Norrønt hagþorn, hag; samanheng med hage med tyding ‘hegn, gjerde’; jamfør hafelle
Busk eller lite tre med kvite blomstrar og raude frukter av slekta Crataegus i rosefamilie; Crataegus monogyna
hagtorngjerde
SUBSTANTIV
hagtornhekk
SUBSTANTIV