bokmålsordboka
gymnas
SUBSTANTIV
Gjennom latin, fra gresk gymnasion ‘idrettsplass’
Før 1974: videregående, linjedelt allmennskole som førte fram til examen artium; jamfør videregående
I det gamle Hellas: offentlig idrettsplass utenfor byen; sted der unge menn drev legemsøvelser og etter hvert også fikk intellektuell utdanning
gymnaselev
SUBSTANTIV
Elev ved et gymnas
gymnasiast
SUBSTANTIV
gymnast
SUBSTANTIV
Fra gresk; av gymnas
Person som driver gymnastikk
nynorskordboka
gymnas
SUBSTANTIV
Gjennom latin, frå gresk gymnasion ‘idrettsplass’
Før 1974: vidaregåande, linjedelt allmennskule som førte fram til examen artium; jamfør vidaregåande
Gå i gymnaset
Gå på gymnas
I det gamle Hellas: offentleg idrettsplass; stad der unge fekk fysisk og seinare åndeleg fostring
gymnasdag
SUBSTANTIV
I fleirtal: tid da ein gjekk på gymnaset
I gymnasdagane
gymnaselev
SUBSTANTIV
Elev ved gymnas
gymnasiast
SUBSTANTIV