wordify
bokmålsordboka
gutt
SUBSTANTIV
Trolig samme opprinnelse som nederl. guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’
Barn av hankjønn
Få en gutt
Gutter og jenter
Som gutt var han nokså vilter
Begynne å interessere seg for gutter
Gutten i seg
Det barnlige, gutteaktige
Bevare gutten i seg
Ung mann, mann, kar
Han er bare gutten ennå
De gamle gutta
veteran, gamlegutt
Det er gutt det
Det er en grepa kar
Gutten sin
Grepa kar
Han er gutten sin
De store gutta
De ledende på området
guttaperka
SUBSTANTIV
Gj eng.; fra malayisk getah ‘plantesaft, harpiks’ og percha, et gummitre
Stoff som ligner kautsjuk, av plantesaft av visse tropiske treslag i familien Sapotaceae
guttedag
SUBSTANTIV
I bestemt form flertall: tid da en var gutt
De var mye sammen i guttedagene
guttebande
SUBSTANTIV
Gruppe av gutter som begår kriminalitet
En guttebande stod bak innbruddet i kiosken
nynorskordboka
guttaperka
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå malayisk getah ‘plantesaft, harpiks’ og percha, eit gummitre
Stoff som liknar på kautsjuk, frå safta av visse tropiske treslag i familien Sapotaceae
guttaperkapapir
SUBSTANTIV
Papir av guttaperka
guttaperkatre
SUBSTANTIV
Tre med saft som gjev guttaperka
gutetrave, guttrave
SUBSTANTIV
(uskikkeleg) gutunge