wordify
bokmålsordboka
gurgle
VERB
Fra tysk, trolig lydord
Skylle munn og svelg med en surklende lyd
surkle, klukke
gurglevann, gurglevatn
SUBSTANTIV
Vannoppløsning til rensing av munnhule og svelg; munnvann
nynorskordboka
gurgle
VERB
Frå tysk, truleg lydord
Skylje munn og svelg med ein rallande lyd
Gurgle halsen
Gurgle seg
surkle, klukke, ralle
Det gurglar i halsen
Det gurglar i bekken
gurglevatn
SUBSTANTIV
Vassløysning til å gurgle seg med; munnvatn