bokmålsordboka
gulasj
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra ungarsk ‘gjeterkost’
Rett av småskåret oksekjøtt i sterkt krydret saus
gulasjbaron
SUBSTANTIV
Person som tjente seg rik på å levere mat (opprinnelig hermetisk gulasj) til den tyske hæren i den første verdenskrigen; jobber, oppkomling; jamfør brakkebaron
gulasjgrosserer
SUBSTANTIV
Fra dansk
nynorskordboka
gulasj
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå ungarsk ‘gjetarkost’
Matrett av småskore oksekjøt i sterkt krydra saus
gulasjbaron
SUBSTANTIV
Røff og smart oppkomling; spekulant
gulasjgrosserar
SUBSTANTIV
Frå dansk