bokmålsordboka
gubbe
SUBSTANTIV
Fra svensk
(gammel) mann; ektemann
En godslig gubbe
Gretne gamle gubber
Hun var glad i gubben sin
gubbevelde
SUBSTANTIV
Det at eldre menn sitter med makten
nynorskordboka
gubbe
SUBSTANTIV
Frå svensk; truleg samanheng med guve
(gammal) mann; ektemann
Ein skjeggete gammal gubbe
Ho var lei av å ha gubben gåande heime
gubbevelde
SUBSTANTIV
Det at eldre menn sit med makta