wordify
bokmålsordboka
grøte, graute
VERB
grøtete, grautet, grautete, grøtet
ADJEKTIV
Som ligner grøt; grøtaktig
Uklar, utydelig
En grøtete stemme
Grøtete lyd
Brukt som adverb
Snakke grøtete
grøte seg
Bli uklar
Det begynte å grøte seg i hodet hans
Se: grøte
nynorskordboka
grøte
VERB
Norrønt grǿta; kausativ til gråte
Få til å gråte
Du må ikkje grøte ungen
grøteleg
ADJEKTIV
Til å gråte over; sørgjeleg, trist, vemodig
Ein grøteleg lagnad
Dette er grøteleg å sjå
Brukt som forsterkande adverb: svært, særs
Grøteleg trist
Grøteleg liten