bokmålsordboka
grunnforskning, grunnforsking
SUBSTANTIV
Forskning for å vinne ny teoretisk kunnskap som ikke er direkte praktisk rettet; til forskjell fra anvendt forskning
nynorskordboka
grunnforsking
SUBSTANTIV
Rein forsking for å vinne ny kunnskap (utan å vere direkte praktisk retta); jamfør bruksforsking