wordify
bokmålsordboka
grinebiter
SUBSTANTIV
Opprinnelig ‘person som spiler munnen opp, viser tenner’
Person som klager for det minste
grinebitersk
ADJEKTIV
Som oppfører seg som en grinebiter
nynorskordboka
grinebitar
SUBSTANTIV
Opphavleg ‘person som spilar munnen opp, viser tenner’
Grinete person som klagar over alt