wordify
bokmålsordboka
grøte, graute
VERB
grauten
ADJEKTIV
grøtete
Være grauten i målet
grøtete, grautet, grautete, grøtet
ADJEKTIV
Som ligner grøt; grøtaktig
Uklar, utydelig
En grøtete stemme
Grøtete lyd
Brukt som adverb
Snakke grøtete
nynorskordboka
graute
VERB
Koke graut; elte, røre noko saman
Ete graut; fôre med graut
Graute seg
Om korn, gryn: bli grautete; bli uklar
Det grautar seg til for han
Graute til
Gjere uklar
Tanken på at dei aldri meir skulle gjere noko i lag, grauta til stemma hennar
grautete
ADJEKTIV
Liksom graut; grautaktig
Uklar, utydeleg
Ha ei grautete røyst
Brukt som adverb
Snakke grautete
grauten
ADJEKTIV
grautete
Ein grauten masse
grautete
Vere grauten i mælet
graute seg
Om korn, gryn: bli grautete
Bli uklar
Det grautar seg til for han