bokmålsordboka
godgjøre
VERB
godgjørende
ADJEKTIV
Han var godgjørende mot sine sambygdinger
Som gjør godt; velgjørende
Hun tok en godgjørende slurk av ølet
godgjøre seg
Om mat og drikke: bli god av å stå en stund
Sausen står og godgjør seg
Kose seg, særlig med mat; meske seg
Han sitter og godgjør seg med vinen
nynorskordboka
godgjere
VERB
godgjere seg
Om mat og drikke: bli god av å stå ei tid
ølet får stå og godgjere seg
Kose seg, særleg med mat; meiske seg
Sitje og godgjere seg med aure og rømme