wordify
bokmålsordboka
glimmer
SUBSTANTIV
Engelsk, tysk av glimre
Noe som skinner, glans
Mineral som tilhører en gruppe som lett lar seg spalte i tynne flak, kråkesølv
glimmerskifer
SUBSTANTIV
Skifrig bergart som hovedsakelig består av glimmer
glimmerstein
SUBSTANTIV
nynorskordboka
glimmer
SUBSTANTIV
Tysk; av glimre
Slags glansfullt, flakdelt mineral av hydroksylhaldige silikat; kråkesylv
glimmerskifer
SUBSTANTIV
glimmerstein
SUBSTANTIV