bokmålsordboka
glente
SUBSTANTIV
Jamfør svensk i dialekter glänta, glinta ‘gli’ og norsk i dialekter gletta
Stor, rødbrun rovfugl i haukefamilien med spraglet fjærdrakt, svært lange vinger og lang, markert kløftet hale
nynorskordboka
glente
SUBSTANTIV
Av glense på grunn av flygemåten
Art rovfugl, Milvus milvus; i fleirtal: slekta Milvus i haukefamilien
glenne
VERB
Lage eller ha glenne (I,1 eller 2); opne seg
Det glenner i skogen, på himmelen