wordify
bokmålsordboka
glamour
SUBSTANTIV
Fra engelsk; opprinnelig skotsk omdannelse av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom ble forbundet med magi
Skjønnhet eller sjarm (som ofte er utvendig)
Være fascinert av luksus og glamour
glamourfaktor
SUBSTANTIV
Noe eller noen som er preget av glamour jamfør faktor
En actionfilm med glamourfaktor
nynorskordboka
glamour
SUBSTANTIV
Frå engelsk; opphavleg skotsk omdanning av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom vart forbunde med magi
Strålande (men ofte tom og utvendig) venleik og sjarm; ytre glans
glamourfaktor
SUBSTANTIV
Noko eller nokon som er prega av glamour jamfør faktor
Ein stjernefiolinist med høg glamourfaktor