wordify
bokmålsordboka
gjørs
SUBSTANTIV
Av gjørs
gjørs
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med norrønt gjósa ‘strømme, velle fram’
piggfinnefisk i abborfamilien; Sander lucioperca
gjørs
VERB
Passiv av gjøre
gjørs på
Gjøre med hensikt eller på trass
Han gjørs på å misforstå
Se: gjørs
nynorskordboka
gjørs
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med norrønt gjósa ‘strøyme, velle fram’
piggfinnefisk i åborfamilien; Sander lucioperca