wordify
bokmålsordboka
gjemme
SUBSTANTIV
Dansk gemme; av gjemme
Sted der en oppbevarer personlige eiendeler
Lete i sine gjemmer
gjemmested, gjømmested
SUBSTANTIV
skjulested, ly
Et lurt, sikkert gjemmested
gjemsel, gjømsel
SUBSTANTIV
Det å gjemme seg
Leke gjemsel
skjulested
gjemme, gjømme
VERB
Norrønt geyma, av gaum(r) ‘akt, oppmerksomhet’, egentlig ‘gi akt på, bevare’
Ta vare på
Gjemme på hevntanker
skjule
Husker du hvor vi gjemte nøkkelen?
Gjemme seg
romme
Dette skapet gjemmer på litt av hvert
nynorskordboka
gjem
SUBSTANTIV
Samanheng med eim og geim
eim; (god) lukt
gimpe, gjempe
VERB
Samanheng med gaman; gamp
Vri eller slengje med overkroppen
Gimpe på seg
Gimpe seg til
gjeme
VERB
Lukte (godt), ange