wordify
bokmålsordboka
gissel
SUBSTANTIV
Norrønt gísl, kanskje, fra keltisk
Person som en fiende holder som pant på en avtale eller for å tvinge igjennom krav
Ta gisler
Flykaprerne holdt passasjerene som gisler
gisseldrama
SUBSTANTIV
Aksjon der det blir brukt gisler som pressmiddel for å oppnå noe
nynorskordboka
gissel
SUBSTANTIV
Norrønt gísl, truleg frå keltisk ‘pant’
Person som ein forbrytar eller ein part i krig eller liknande held fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
Halde nokon som gissel
Ta gislar
Biletleg:
Sitje som gissel (utgjere eit mindretal utan innverknad (i rådet, nemnda), men samtidig vere med og rettferdiggjere vedtaka)
gisseldrama
SUBSTANTIV
Hending der nokon blir halden som gissel