wordify
bokmålsordboka
gips
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, middelalderlatin, fra gresk
Mineral og bergart som består av et vannholdig kalsiumsulfat, særlig brukt til avstøpning og bandasje
Ta av gipsen
Gå med armen i gips
gipsarbeid
SUBSTANTIV
Det å arbeide med gips
Noe som er laget i gips
gipsavtrykk
SUBSTANTIV
gipsbandasje
SUBSTANTIV
nynorskordboka
gips
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, mellomalderlatin, frå gresk
Mineral av vasshaldig kalsiumsulfat, mellom anna brukt til avstøyping, bygningsplater, prydnad, bandasjar
gipsarbeid
SUBSTANTIV
Det å arbeide med gips
Noko som er laga i gips
gipsavstøyping
SUBSTANTIV
gipsbandasje
SUBSTANTIV
Bandasje av gips (kring ein broten lem)