wordify
bokmålsordboka
gigg
SUBSTANTIV
Jamfør engelsk gig
Tohjult enspent hestevogn
Smal, lettrodd båt med akterspeil
gigg
SUBSTANTIV
Jamfør fransk gigue og engelsk jig
Gammel hurtig dans
gig, gigg
SUBSTANTIV
Fra eng.
Opptreden, konsert, spillejobb
gigge
VERB
Danse gigg
nynorskordboka
gigg
SUBSTANTIV
Jamfør engelsk gig
Tohjula, einspent hestekøyretøy (med sete for to)
Lang, smal, lettrodd båt med akterspegel
gigg
SUBSTANTIV
Jamfør fransk gigue, av gammalfransk giguer ‘hoppe, danse’ og engelsk jig; truleg samanheng med geie og geige
Gammal, livleg dans
gig, gigg
SUBSTANTIV
Frå eng.
Spelejobb, konsert
gigge
VERB
Danse gigg