bokmålsordboka
gifting
SUBSTANTIV
Det å gifte seg
Her skal det bli gifting, men først må brudgommen finnes
giftingsmann
SUBSTANTIV
I norrøn tid: mann som hadde rett til å gifte bort en kvinne
nynorskordboka
gifting
SUBSTANTIV
Det å gifte seg
Det vart inga gifting med dei
giftingsmann
SUBSTANTIV
I norrøn tid: mann som hadde rett til å gifte bort ei kvinne