wordify
bokmålsordboka
getto
SUBSTANTIV
Jf it. ghetto
Om e forhold: bydel der jøder måtte bo
Gettoen i Warszawa
Bydel der en befolkningsgruppe med felles kjennetegn lever, mer el mindre isolert; slumområde
Område der folk med samme yrke, interesser og lignende bor
nynorskordboka
getto
SUBSTANTIV
Jamfør italiensk ghetto
Om eldre forhold: bydel der jødar måtte bu
Gettoen i Warszawa
Bydel eller område der ei folkegruppe med sams kjenneteikn lever tett og heller isolert; slumområde
Bu i gettoen
Område der menneske med same yrke, interesser og liknande bur