wordify
bokmålsordboka
gerilja
SUBSTANTIV
Av sp. guerilla ‘liten krig’
Krig som føres av mindre, irregulære frigjøringsgrupper (ved uventede angrep og sabotasje)
Drive gerilja
(revolusjonær) folkebevegelse som fører frigjøringskamp mot undertrykkere; undergrunnsbevegelse
Geriljaen har seiret
geriljaangrep
SUBSTANTIV
angrep gjennomført av gerilja
geriljakrig
SUBSTANTIV
Krig ført av små grupper, særlig mot statlige styrker
geriljataktikk
SUBSTANTIV
taktikk benyttet i geriljakrig
nynorskordboka
gerilja
SUBSTANTIV
Av sp. guerilla ‘liten krig’
Krigføring frå mindre, irregulære frigjeringsgrupper (med uventa åtak, sabotasje og liknande)
Drive gerilja
Opplæring i gerilja
(revolusjonær) forlkerørsle som fører frigjeringskamp mot undertykkjarar; undergrunnsrørsle
Geriljaen gjekk til åtak
geriljaaksjon
SUBSTANTIV
Aksjon, handling gjennomført av gerilja
geriljagruppe
SUBSTANTIV
Gruppe som driv geriljakrig
geriljakrig
SUBSTANTIV
Krig ført av små grupper, særleg mot statlege styrkar