wordify
bokmålsordboka
gel
SUBSTANTIV
Av latin gelare ‘fryse’
Formfast, geléaktig masse
gelatin
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk, av latin gelatus ‘frosset, stivnet’; jamfør gelé
Fargeløst limstoff som blant annet brukes i matlaging
gelé, gele
SUBSTANTIV
Av fr. gelée; av lat. gelare ‘fryse’
Halvfast, gjennomsiktig og skjelvende masse av innkokt og avkjølt kraft eller særlig av bær- og fruktsaft brukt til dessert eller lignende
Tunfisk i gelé
Ha gelé med vaniljesaus til dessert
Som etterledd i ord som:
eplegele, eplegelé
Kosmetisk middel som ligner gelé
Som etterledd i ord som:
hårgele, hårgelé
Brukt i overført betydning for å betegne svakhet
Bli gelé i knærne
nynorskordboka
gel
SUBSTANTIV
Av latin gelare ‘fryse’
Formfast, geléaktig masse
gelatin
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå italiensk, av latin gelatus ‘frose, stivna’; jamfør gelé
Fargelaust limstoff som mellom anna blir brukt i matlaging
gelé, gele
SUBSTANTIV
Av fr. gelée; av lat. gelare ‘fryse’
Gjennomsiktig, halvfast og skjelvande masse av innkokt og avkjølt kraft el særleg av bær- og fruktsaft brukt til dessert eller liknande
ål i gelé
Ha gelé til dessert
Som etterledd i ord som:
eplegele, eplegelé
Kosmetisk middel som liknar gelé
Som etterledd i ord som:
hårgele, hårgelé
Brukt i overført tyding for å skildre veikskap
Vere heilt gelé i kroppen