bokmålsordboka
geistlig
ADJEKTIV
Fra lavtysk eller tysk Geist ‘ånd’
Som gjelder trossamfunn eller presteskap
Brukt som substantiv: presteviet person
geistlighet
SUBSTANTIV
Presteviede innenfor et trossamfunn; presteskap
nynorskordboka
geistleg
ADJEKTIV
Av lågtysk eller tysk Geist ‘ånd’
Som gjeld trussamfunn eller presteskap
Brukt som substantiv: prestevigd person