wordify
bokmålsordboka
gehør
SUBSTANTIV
Fra lavtysk eller tysk ‘hørsel’
Evne til å oppfatte og gjengi en tone eller melodi
Spille etter gehør
Absolutt gehør
Det å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret
forståelse, respons
Vinne gehør for synspunktene sine
nynorskordboka
gehør
SUBSTANTIV
Frå lågtysk eller tysk ‘høyrsel’
Evne til å oppfatte og gje att musikk
Ha gehør
Spele etter gehør
Absolutt gehør
Det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
stønad, forståing, respons
Få gehør for framlegget