wordify
bokmålsordboka
geberde
SUBSTANTIV
Fra tysk, av gammelhøytysk ge- og bar ‘måte’; jamfør ge-
håndbevegelse, handbevegelse
En avvergende geberde
Voldsomme geberder
Gjøre seg forstått ved geberder
geberde
VERB
geberde seg
Oppføre seg; bære seg at
Geberde seg som en gal
Hvordan er det du geberder deg?
Se: geberde
nynorskordboka
geberde
SUBSTANTIV
Frå tysk, av gammalhøgtysk ge- og bar ‘måte’; jamfør ge-
Armrørsle, gestus, fakte
Gjere rare geberder
geberde
VERB
geberde seg
Gjere fakter; bere seg åt
Geberde seg som ein er tullete
Sjå: geberde