wordify
bokmålsordboka
garrotte
SUBSTANTIV
Fra spansk ‘stav, stang’ (som var brukt til å stramme en snor rundt halsen)
Om eldre forhold: bøyle av jern som dødsdømte ble kvalt med
garrottere
VERB
Avrette med garrotte
nynorskordboka
garrotte
SUBSTANTIV
Frå spansk ‘stav, stong’ (som vart brukt til å stramme ei snor om halsen med)
Om eldre forhold: bøyel av jern som dødsdømde vart kvelte med
garrottere
VERB
Avrette med garrotte