wordify
bokmålsordboka
først
ADVERB
Norr. fyrstr; jf førre; opprinnelig superl av før
Tidligst, før noe annet, i begynnelsen
Først i uka
Først på dagen
Først kom Ola, så Per
Du kan gjøre det først
Først må vi vaske opp
Ikke før
Jeg fikk vite det først for en halv time siden
Vi reiser først i overmorgen
Først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
engang
Når du først har reist så langt, får du vel få overnatte
Har en først begynt, går det ganske fort
Som den el det første i rekkefølge; fremst
Komme med hodet først
Gå først i toget
Stå først på lista
Da først
Ikke før
Da først gikk sannheten opp for meg
Den som kommer først til mølla, får først malt
Den som er først ute, får noe først
Det har fordeler å være først ute
Fra først til sist
Tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
Dette er historieforfalskning fra først til sist
Først av alt
Framfor alt, aller først
Jeg vil først av alt takke komitéen
Først og fremst
Framfor alt
Særlig
De er først og fremst opptatt av kvalitet
Først som sist
Uten å utsette til senere
De kan like gjerne tilstå først som sist
Først til mølla
Brukt for å si at den som er først ute, får noe først
Jf den som kommer først til mølla, får først malt
For denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
Nå først
Ikke før nå
Nå først skjer det noe
førstebetjent
SUBSTANTIV
Polititjenestemann i nest høyeste stilling
førsteamanuensis, førsteamanuens
SUBSTANTIV
(person med) akademisk stillingstittel ved universitet eller høgskole som krever doktorgrad el tilsvarende kompetanse
Opprykk fra førsteamanuensis til professor
Førsteamanuensen var en populær foreleser
nynorskordboka
førstundes
ADVERB
Norr. (í) fyrstunni dat av fyrsta f ‘førstning’
I førstninga
Førstundes var vi få, men sidan kom fleire til